Vandringen har startet. Vi går. Vi er alle underveis. På vei mot krybben.
Vi kan skimte den i det fjerne. Ennå er det dager og uker igjen til vi er framme.
Vi er alle på vei. Noen er målbevisste. Vet at krybben er målet. Ser fram til å se barnet. Noen tusler bare med, uten å tenke over hvilken vei ferden går. Noen vet om krybben, men er fast bestemte på å overse den og haste forbi.
Vi nærmer oss krybben. Krybben som skal være et møtested. Slik som den var den først gangen. Et møtested for rike og fattige, for realister og drømmere, for trygge og utrygge, for glade og triste. For de som er ensomme. Med krybben møter vi hverandre.
Vi møter hverandre, ulike som vi er. Vi møtes og stopper opp, sammen. Sammen rundt krybben.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
...eg tenke advent og jul, men kje heilt der ennå kjenne eg...
E glæ me t himmeln! Fram t oss fæ møt Jesus der, kan oss bli kjent mæ Han på ulikt vis her på jorda. Og fer oss som itj fækk sjå'n da Han låg i krybba, fins det andre muligheta å sjå Han på. Håpe du bli enda bær kjent med Jesus fram mot jul, og i jula, Anette. Håpe e bli d og. Et skritt på veien æ smågruppe ikvælj. Et anna skritt æ næste meddisippel-samtale. Fram t da kan oss snakk mæ Han på egen hånd. Snakkas ikvælj, Anette:)
Eg e så gla for at me e underveis. Godt å vite at eg isje e aleina underveis, men i lag med fleire! Håpe på å få bli ennå bedre kjenmed Jesus, og eg håpe at eg blir flinkere t å dela med andre om koffer me feire jul..få sette fokus!
Eg e gla for at å var underveis e en tillstand me e i, å ikkje någe me må oppnå. Me E underveis, å d E godt.
Eg e kje framme eg heller, ennå. Men julå begynne å kryba seg på. Om enn i det fjerna. Og ja Morten, me E underveis. Det skjer heilt naturlig, uden kav og strev.
Ic freue mich...:)
Ringe deg imårgo;)
klæmm
Ich*
:)
Legg inn en kommentar