Eg møde et nytt år med blanda følelsar.
På den eina sidå så e dette starten på någe nytt. Någe fantastisk, kanskje… Eg gjer meg sjøl lov te å drømma igjen. Drømmane så bleikna i fjor komme tebage med ny glans. Gode ting kan skje med meg. Og eg kan gjørr ting bedre enn eg gjorde dei i fjor.
Samtidig så vett eg ikkje ka som komme te å skje framøve. Uvissheden gjørr meg usikker og litt redd. Tenk om eg ikkje går lysare tider i møte? Tenk om drømmane ikkje kan bli virkelige? Tenk om, tenk om…
”Slik er bare menneskenes hjerte. Vi er redde for å følge de største drømmene vi har fordi vi tror at vi ikke fortjener det vi drømmer om, eller kanskje vi tror at vi ikke vil klare å virkeliggjøre dem.”
Alkymisten
Alkymisten fortelle om å lytta te hjerta sitt, og å følga det. Å lytta te hjerta vil sei å spørr: Ka e det eg egentlig vil? Ka lengte eg itte? Ka drømme eg om? Eg trur at hjerta mitt kan visa meg veien videre i livet. Hvis eg ikkje hørre ka hjerta mitt seie, ka e det så drive meg då? Hvis eg ikkje tørr å drømma lenger, ka e det så gjer meg håp då?
Eg vil prøva å finna du ka hjerta mitt seie meg. Det kan ver vanskelig, fordi det finnes så mange andre stemmar rundt meg, men gode forslag te ka eg bør gjørr. Og det kan ver vanskelig fordi hjerta mitt vil drømma større enn det fornuften min vil. Alligavel vil eg lytta te hjerta, for det e det livet går ud ifra.
