For nøyaktig ett år siden va eg i Israel. Det Hellige Land. Samen med ein gjeng fra bibelskolen reiste eg på pilgrimsferd, for å gå i Jesu fotspor. Det blei ein sterk og minnerik tur som sitte i kroppen min ennå. Gjennom det sista året har eg tatt meg i å lengta tebage. Tebage te varmen, tebage te fellesskabe og tebage te plassene der Jesus gjekk då han levde på jord. Eg hadde det bare så utrulig bra på denne turen! Det e kanskje det besta eg har opplevd i heila mitt liv. Og med denne turen begynte sommaren itte bibelskolen.
Og for ein sommar. Sommaren blei annerledes enn det eg tidligare har opplevd, fordi eg va forandra itte bibelskolen. Før har eg alltid tenkt at eg ikkje kan gjørr modige ting, forde eg e av den redde sorten. På bibelskolen va det ein så sa: å ver modig e ikkje å aldri ver redd, men å tørra forde om ein e redd. (Tilgi meg for at eg sitere någe som blei sagt bag låste dører på vekstgruppå). Denne sommaren forsto eg litt av det. Å ver modig e å møda det einsjøl e redd for. Me har alle vår egen skala for ka det e å ver modig, fordi me har ulige ting me e redde for. Ulige ting som udfordre oss. Å plutselig konne eg og ver modig, fordi mine utfordringa va skumle, men øvekommelige.
Sommaren va full av nye folk å treffa og bli kjent med. UDFORDRING! For meg kreve det mot å møda blikke te ein ukjent. (Eg kan jo bli avvist.) Men denne sommaren tørrde eg. Og resultate av å våga å møda andre va at eg blei kjent med masse herlige folk. Ein av mine seiera denne sommaren va å kjøra heim fra Risøya. For dei fleste så har lappen så e ikkje det ein enorm bragd, men for meg va det ei grensa å kryssa. Ein ting eg virkelig ikkje tørrde. I tillegg te å få ein fin kjøretur og nye venner, så fekk eg ein berusande følelse av mestring. Eg kan! Eg kan meir enn eg trur. At andre kanskje ikkje ser på mine seiera som någe stort betyr ikkje så mye. Eg vett at det kosta meg någe å tørra, og derfor følte eg meg modig.Nå e ein ny sommar på vei. Og eg tenke: korden vil denne sommaren bli? Eg ønske å fortsetta sånn som forrige sommar, men motet eg hadde har forsvonne. Eg vett ikkje kor det har blitt av… Men itte ein lang, grå høst har eg ingen guts igjen. Eg sko ønska at det ville komma tebage, for eg vil ver modig på ny. Eg vil tørra å gå litt lenger enn eg egentlig våge. For eg trur eg har masse å vinna på det. Kanskje går det an å finna tebage te gutsen eg hadde for ett år siden? Kanskje e det klart for ein ny sommar med grenser å kryssa og seiera å vinna?
Switchfoot:
Welcome to the planet
Welcome to existence
Everyone’s here
Everyone’s here
Everybody’s watching you now
Everybody waits for you now
What happens next
What happens next
I dare you to move
I dare you to move
I dare you to lift yourself up off the floor
I dare you to move
I dare you to move
Like today never happened
Today never happened before
Welcome to the fallout
Welcome to resistance
The tension is here
Tension is here
Between who you are and who you could be
Between how it is and how it should be
I dare you to move
I dare you to move
I dare you to lift yourself up off the floor
I dare you to move
I dare you to move
Like today never happened
Today never happened
Maybe redemption has stories to tell
Maybe forgiveness is right where you fell
Where can you run to escape from yourself?
Where you gonna go?
Where you gonna go?
Salvation is here
